Norge har over lang tid hatt en utrolig gunstig rente på boliglån og forbruksgjeld. Dette er nå i ferd med å snu, og Norges Bank varsler flere økninger på styringsrenten fremover mot sommeren 2023. Noe som gjør at nordmenn må betale mer for eksisterende og nye lån.
Det er Norges Bank som bestemmer om rentenivået i Norge skal opp eller ned. Avgjørelsen kommer som en følge av verdensøkonomien og Norges inflasjonsmål. Renteøkningene, som nå er varslet, kommer på grunn av økende inflasjon i Norge. En økende inflasjon fører til høyere priser på alt fra dagligvarer til tjenester, både innenlands og i handel med andre land.
Dagens verdensøkonomi betyr mye for ethvert land, også Norge. Store og alvorlige hendelser verden over har konsekvenser for vår økonomi. Enkelt sagt handler det hele om etterspørsel og tilbud.
Covid-19 førte til at hele verden hadde perioder da det meste stengte ned. Det ble vanskelig å sende varer til andre land, og etterspørselen etter varer økte. Dette førte igjen til høye priser. Blant annet gikk prisene på tømmer “til himmels”, noe som igjen førte til en kraftig prisøkning på byggematerialer i Norge.
Vinteren 2022 invaderte Russland nabolandet Ukraina. Det ble raskt innført ulike sanksjoner mot Russland, blant annet tilgang til havner og redusert kjøp av olje. Samtidig eksporterer Ukraina og Russland flere viktige handelsvarer til verdensmarkedet, som nå uteblir på grunn av krigen. Dette har igjen ført til større etterspørsel på verdensmarkedet, og høyere priser for oss vanlige folk. Vi kan blant annet se resultatet på de norske matvareprisene.
Det vi har skissert ovenfor er en enkel forklaring på et sammensatt økonomisk bilde, men det er i grove trekk årsaken til rentehevingen fra Norges Bank. Derfor bør alle med boliglån nå være forberedt på at boliglånsrenten går opp og at boliglånet blir dyrere. I følge prognosene vil boliglånsrenten øke opp mot 4,3 % i 2024.
Under Covid-19-pandemien hadde Norge en historisk lav styringsrente på 0 %. I dagens situasjon trenger man ikke være økonom for å skjønne at den lave renten ikke kan fortsette. Dessverre fører renteøkning også til økt boliglånsrente, noe som boligeiere allerede nå bør begynne å forberede seg på. De månedlige avdragene vil øke i takt med bankenes renteøkning. Hvor mye hver bank setter opp renten på boliglån vil variere, men de fleste må regne med en renteoppgang som vil merkes på lommeboka.
Etter en periode med historisk lav rente, begynte renta igjen å gå opp i 2022. I løpet av første halvdel av 2022 økte Norges Bank styringsrenten med totalt 1,25 %. Boliglånsrenten øker som en følge av slike renteøkninger, og en generell oversikt viser hvor mye dette utgjør i forskjell på boliglånsrenten når skattefradraget er trukket fra. Tallene er basert på gjennomsnittlige rentenivåer for juni 2022.
Samtidig med renteøkningen har prisene steget, og boligeiere må også regne med økte kommunale avgifter.
Når man får et boliglån, skal man i utgangspunktet ha en økonomi som tåler en renteøkning på 5 %. Dessverre betyr ikke dette at de fleste boligeiere setter unna disse pengene. Har man ekstra å rutte med, brukes disse pengene ofte til andre ting en har lyst til å gjøre i stedet for å sette unna midler til en eventuell renteøkning. Imidlertid finnes det økonomiske grep som kan tas, slik at man kan håndtere renteøkningen.
Over tid er flytende rente oftest det rimeligste, men når det er forventet flere renteøkninger fremover kan det være en god idé å sjekke hva du kan få i fastrente før neste heving av rentene kommer. Fastrente gir en forutsigbar personlig økonomi. Får du en god fastrenteavtale nå, er det heller ikke umulig at du til slutt har en bedre rente enn de som velger flytende rente de neste årene. Pass på å forhøre deg med flere banker om hvilket tilbud de kan gi på boliglån med fastrente.
Den flytende renta vil altså fortsette å øke, men per i dag er det usikkert hvor mye den totale renteøkningen vil bli. Allerede nå bør boligeiere begynne å sette av penger for å klare rentehevingene fremover. Siden veldig mye annet også har økt i pris, vil det for mange bety at dyre reiser utenlands eller kostbare innkjøp ikke kan gjennomføres. Selvsagt er dette avhengig av din personlige økonomi.
Boligeiere med midler i spareprodukter kan med fordel vurdere hva som vil lønne seg. Skal du fortsette å spare eller betale ned på boliglånet, slik at renteøkningen blir lavere i kroner og ører på boliglånet? Se på hvilken fortjeneste du har på sparingen kontra renteøkningen. Tjener du mindre på sparing enn hva du får i økt rente, kan ekstra nedbetaling på lånet være lønnsomt.
Forbruksgjeld er en kostbar form for lån. I forkant av kommende renteøkninger bør du prøve å få nedbetalt så mye som mulig på kredittkort og forbrukslån. Ja, gjerne nedbetale forbruksgjelden helt. Dette vil være et av de smarteste sparetiltakene du kan gjøre for fremtiden. Har du mulighet, bør du også sette unna penger på en bufferkonto. Ikke bare i forhold til renteheving på boliglån, men også i forhold til pris på strøm, bensin og annet. Selv mindre summer blir over tid til beløp, som kan hjelpe på om det blir litt trangt økonomisk.
Hva betyr renteøkning?
En renteøkning vil si at alle typer lån og kreditter vil bli dyrere, og månedsutgiftene dine vil stige.
Hva koster renteøkning?
De reelle kostnadene ved en renteøkning varierer utfra type lån og hvor høyt lånet er.
Hvor mye renteøkning bør man tåle?
Reglene for boliglån krever at man skal tåle en renteøkning på 5 %.
Hvorfor øker boligrenten?
Renteøkninger kommer som en følge av Norges Banks inflasjonsmål og situasjonen på verdensmarkedet.
.svg){kind=icon}
