I denne artikkelen forklarer vi hva styringsrente er, hvem som fastsetter styringsrenten og hvordan den påvirker dine lån. Vi gir deg også gode tips i forhold til hva du bør gjøre for å være forberedt på økninger i renten.
Styringsrenten fastsettes av Norges Bank. Dette er Norges hovedbank, som alle de andre norske bankene låner penger fra. Styringsrenten fastsettes 8 ganger i året av Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet.
Hvilket nivå styringsrenten skal ligge på avhenger av en rekke makroøkonomiske faktorer, og en av de viktigste er inflasjon. Norges Bank har som mål at den årlige veksten i konsumprisene, altså inflasjonen, skal ligge nær 2 prosent over tid. Dersom inflasjonen går over dette nivået settes ofte styringsrenten opp for å bremse prisutviklingen i økonomien. I andre tilfeller kan det være nødvendig å sette styringsrenten ned for å stimulere til vekst i økonomien.
Dersom inflasjonen går opp, blir prisene på norske varer og tjenester dyrere. Dersom våre varer og tjenester blir dyrere, kan dette ramme eksporten og føre til arbeidsledighet. Høy inflasjon gjør også at folk får mindre kjøpekraft. Varierende inflasjon fører også til usikkerhet i økonomien, da det blir vanskelig for private og bedrifter å vite hva varer og tjenester vil koste. Dette er noen av årsakene til at Norges Bank har som mål å holde inflasjonen og prisstigningen på et stabilt lavt nivå over tid. Et av de viktigste målene for å regulere inflasjonen er styringsrenten.
Høy inflasjon kan føre til
Når styringsrenten hos Norges Bank går opp eller ned, endres også prisen de norske forbrukerbankene må betale for å låne penger. Når styringsrenta går opp, vil bankene som regel sette opp sine renter raskt. Da blir også dine lån dyrere, og det gjelder både boliglån, forbrukslån, kredittgjeld og andre lån du måtte ha dersom du ikke har fastrenteavtale.
Når renten stiger, øker dine lånekostnader. Her er noen grep du kan ta for å være bedre forberedt på rentehopp:
Ikke lån mer enn du greier å håndtere. Jo mer gjeld du har, jo mer sårbar er du ovenfor en eventuell økning i rentekostnader. Når du tar opp lån, må du planlegge godt både i forhold til din nåværende og din fremtidige økonomi. Når du vurderer hvor mye du skal låne, bør du legge til grunn en mye høyere rente enn dagens rente for å kunne tåle fremtidige renteøkninger.
Har du dyr kredittgjeld og forbruksgjeld bør du innfri denne gjelden så raskt som mulig. Slike lån har høy rente og koster mye å betjene. Dersom du ikke har mulighet til å innfri gjelden med en gang, bør du vurdere å refinansiere slik gjeld i et billigere lån eller bake gjelden inn i boliglånet.
Bygg opp en bufferkonto. En bufferkonto er en sparekonto med penger som kun skal brukes dersom du får ekstraordinære høye utgifter. Det anbefales at du har et pengebeløp som tilsvarer 2-4 månedslønner på din bufferkonto, avhengig av din økonomiske situasjon. Dersom du har en bufferkonto, vil du ha en mer robust økonomi også i perioder når renten er høy.
Styringsrenten er renten de norske bankene betaler til Norges Bank. Styringsrenten har virkning allerede fra første virkedag etter offentliggjøring av rentebeslutningen.
Styringsrenten er for tiden på 2,75 % (januari 2023). Styringsrenten fastsettes 8 ganger per år av Norges Bank og kan derfor raskt endre seg i takt med den økonomiske utviklingen.
Styringsrenten settes ofte opp for å dempe prisveksten i samfunnet slik at kjøpekraften ikke forringes og at norske varer og tjenester holder seg konkurransedyktige på det internasjonale markedet.
Norges Bank endrer styringsrenten på grunnlag av en rekke makroøkonomiske faktorer. En av de viktigste er utviklingen i inflasjonen og målet om at inflasjonen skal være stabil og lav over tid.
Når styringsrenten øker må bankene betaler mer for å låne penger, og i neste omgang øker de rentene til sine lånekunder slik at dine lån blir dyrere.
.svg){kind=icon}
