I denne artikkelen forklarer Zensum hva utlånsforskriften (tidligere boliglånsforskriften) er. Vi gir en oversikt over de viktigste faktorene bankene må vurdere i henhold til utlånsforskriften og hva utlånsforskriften betyr for deg. Vi svarer også på ofte stilte spørsmål.
Utlånsforskriften er en forskrift som inneholder regler for hvor mye bankene kan låne ut til kundene sine. Når bankene skal vurdere hvor mye de kan gi i lån, må de ta hensyn til faktorer som gjeldsgrad, betjeningsevne, egenkapital, belåningsgrad og avdrag. Lånetakerne skal også kunne betjene boliglånet selv om renten stiger med fem prosentpoeng.
Den nye utlånsforskriften har erstattet den tidligere boliglånsforskriften.
Utlånsforskriften ble innført i 2015 på grunn av høy gjelds- og boligprisvekst. Utlånsforskriften har blitt endret og videreført tre ganger, sist i 2020. Selv om det er endringer i forhold til den gamle forskriften, er mange av kravene som gjaldt før 2020 også å finne i den nye forskriften.
Her er de viktigste faktorene bankene må vurdere i henhold til utlånsforskriften:
Betjeningsevne referer til kunden evne til å betale tilbake et lån. Når du søker om lån, er banken pliktig til å beregne eller vurdere din betjeningsevne. Bankene gjør dette ved å se på dine inntekter og utgifter. Relevante utgifter er avdrag og renter på lånet og utgifter til livsopphold. Når det gjelder inntekter, omfatter dette lønn og trygder. Dokumenterte leieinntekter skal tas med i beregningen dersom du har en utleiedel i din bolig. Skattefri inntekt som er stabil over tid kan også tas med i beregningen av årsinntekten. Forskriften sier at du kan låne maks fem ganger inntekten din.
Din gjeldsgrad er din samlede gjeld i forhold til inntekt. Utlånsforskriften sier at din samlede gjeld som låntaker ikke kan overstige fem ganger brutto inntekt. Dersom du har en medlåntaker, for eksempel foreldre, samboer eller ektefelle, blir også den samlede inntekten deres tatt med i beregningen. Har du penger på en BSU-konto, kan beløpet du har stående på BSU-kontoen trekkes fra lånebeløpet ved beregning av gjeldsgrad.
Hovedregelen for boliglån er at bankene ikke skal låne ut mer enn 85 prosent av markedsverdien/kjøpesummen. Dette betyr i praksis at du må kunne stille med minst 15 prosent egenkapital ved kjøp av bolig. Pant i annen bolig eller eiendom som tilleggssikkerhet skal tas med i beregningsgrunnlaget. Dersom banken får pant i en annens bolig, for eksempel dine foreldres bolig, fravikes kravet om egenkapital.
Ved kjøp av sekundærbolig er det i Oslo strengere krav enn i resten av landet. Skal du kjøpe en sekundærbolig (for eksempel utleiebolig) i Oslo, er kravet 40 prosent egenkapital, mens egenkapitalkravet i resten av landet er det samme som for primærboliger. Egenkapitalkravet for kjøp av primærboliger er 15 prosent.
Ved beregning av belåningsgrad skal alle eksisterende lån med pant i boligen medregnes. Dette omfatter også andel fellesgjeld, som er vanlig i mange borettslag. Søker du om avdragsfrihet på ditt boliglån, kan ikke lånet utgjøre mer enn 60 prosent av boligverdien når lånet innvilges.
Bankene har fremdeles lov til å innvilge lån til søkere som ikke oppfyller alle kravene i utlånsforskriften. Dette kalles fleksibilitetskvote. Denne kvoten kan brukes på maksimalt 10 prosent av alle lånesøknader hvert kvartal.
For deg som låntaker betyr utlånsforskriften at du må kunne vise til betjeningsevne når du søker lån hos banken. Dette betyr at du må ha god nok inntekt. Boliglånet som du tar opp i banken og din øvrige gjeld kan ikke overstige fem ganger din samlede inntekt. Har du medlåntaker blir deres samlede inntekt tatt med i beregningen. Du vil også ha muligheten til å låne mer dersom du har noen som kan stille som kausjonist, for eksempel dine foreldre. Det vil si at kausjonisten gir banken tilleggssikkerhet i sin bolig. Du må også innfri kravet om å kunne stille med minst 15 prosent i egenkapital når du søker om boliglån. Videre må du kunne tåle at renten går opp med minimum fem prosentpoeng.
Krav for å få boliglån
Utlånsforskriften definerer regler for hvor mye bankene kan låne ut. Før bankene kan innvilge en lånesøknad må de vurdere en rekke faktorer som for eksempel gjeldsgrad og betjeningsevne.
Utlånsforskriften ble innført i 2015 etter høy gjelds- og boligprisvekst. Forskriften har blitt endret og videreført tre ganger, og omfatter både bolig- og forbrukslån.
Utlånsforskriften regulerer finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån og boliglån til privatpersoner og enkeltpersonforetak. Forskriften gjelder også for utenlandske finansforetak.
Boliglånsforskriften sier at bankene skal beregne lånesøkernes betjeningsevne basert på kundens inntekt og utgifter samt ta høyde for stigning i renten på fem prosentpoeng.
.svg){kind=icon}
