Det er nok åpenbart at den beste måten å unngå gjeld på, er å la være å ta opp lån. Noen ganger kan det likevel være nødvendig med lån, og ofte er dette heller ikke problematisk. Blir gjelden derimot for høy eller dyr, kan du risikere å ende opp med gjeldsproblemer.
Her ser vi nærmere på hvordan du kan unngå gjeld som potensielt kan skade privatøkonomien.
Det å ha gjeld er veldig vanlig, og samlet sett skylder nordmenn over 4 000 milliarder kroner. For mange er gjelden vanskelig å betjene. Ved hjelp av disse tipsene kan du unngå å havne i gjeldsknipa, eller forsøke å bli kvitt gjeldsproblemer du allerede sliter med :
En sunn privatøkonomi forutsetter som regel at man har oversikt over inntekter og utgifter. Først da vet man hvor mye man kan og bør bruke på ulike utgiftsposter. Sett derfor opp et
personlig budsjett dersom du ikke har et allerede.
Det kanskje viktigste rådet for å unngå for mye gjeld, er å ikke låne penger ukritisk. Det kan være fristende å ta opp et forbrukslån for å finansiere drømmeferien, nye klær eller annet forbruk. Husk imidlertid på at dette kan være en kostbar måte å finansiere ting på.
Forsøk derfor å kun låne penger når det faktisk foreligger et behov – enten det er finansiering av bolig, studier eller andre viktige ting. Selv et forbrukslån kan være nyttig, for eksempel dersom du må dekke uforutsette kostnader. Men sørg i så fall for at du greier å betjene lånet.
Det å samle gjeld du allerede har i et nytt (og i mange tilfeller mer gunstig) lån, omtales gjerne som å refinansiere lån.
Sliter du med mange dyre smålån – for eksempel i form av kredittkortlån eller forbrukslån? Gjeld som dette er uten sikkerhet, noe som betyr at renten som regel er høyere enn på for eksempel boliglån.
Har du for eksempel 20 kredittlån, kan du samle disse i ett større lån. Da får du bedre oversikt, og kanskje bedre lånevilkår – noe som lar deg spare penger. Fordelen med dette er at du får mer penger til overs, slik at du kan betale med ned på selve lånene (fremfor å betale på renter).
Noe av det viktigste du kan gjøre for å unngå for mye gjeld, er å betale ned på lånene du allerede har. Klarer du å betale ekstra ned på lånene dine, vil du raskere bli gjeldfri.
Prioriter gjerne litt annerledes i privatøkonomien en periode, slik at du kan betale mest mulig på lånene. Kanskje du kan droppe en feriereise, eller kjøpe litt billigere mat?
Begynn gjerne med å skaffe deg oversikt over gjeld, for eksempel gjennom Gjeldsregisteret. Der vil du kunne se alle lån uten sikkerhet som er registrert på deg.
Finn deretter ut hvilke lån som er dyrest å betale på (hvilke har høyest effektiv rente?), og prioriter ekstra nedbetaling på disse først. Det å kunne se at lånene forsvinner, ett etter ett, er ofte en fin motivasjon for å fortsette nedbetalingen.
Dersom du har ett eller flere kredittkort liggende, kan det være fristende å bruke disse når økonomien er trang. Opplever du at det er vanskelig å motstå fristelsen, kan det være lurt å
På den måten kan du forhindre at du handler på kreditt uten å tenke deg nøye nok om først. Det å ha kredittkort kan være betryggende i nødstilfeller – og trenger ikke å være skadelig for privatøkonomien din – men dette forutsetter at du greier å betale tilbake.
Dersom du sliter med å betale ned lånene dine, eller dersom avdrag og renter går på bekostning av økonomien ellers, kan dette tyde på at du har for mye gjeld. Samtidig er det ikke slik at du kan låne ubegrenset mye penger.
Den norske utlånsforskriften trådte i kraft i begynnelsen av 2021, med det formål å redusere gjeldsbelastningen blant nordmenn. Forskriften regulerer finansforetakenes (bankenes) utlånspraksis, og skal forhindre at du låner mer enn du klarer å betjene.
På grunn av utlånsforskriften er det blant annet ikke mulig å ha gjeld som overstiger 5 x årsinntekten, og du skal ha god nok økonomi til å kunne betjene lånet og tåle rentehevinger. Dette skal beskytte sårbare personer fra å låne for mye.
Generelt er gjeldsbelastningen i Norge høy, selv med utlånsforskriften. Mange har lånt så mye de kan, noe som blant annet skyldes høye boligpriser og stadig dyrere levekostnader. Med rentestigning på boliglån og andre lån, er det mange som opplever økonomien som trang.
Samtidig er det mange nordmenn som allerede hadde høy gjeld før utlånsforskriften trådte i kraft.
Det å refinansiere er ofte et smart tiltak når man har mye eller dyr gjeld. Ved å samle lånene kan du få færre lån å forholde deg til, og potensielt oppnå lavere lånekostnader. Zensum hjelper deg i gang, og lar deg søke om refinansieringslån hos en rekke banker.
Du trenger kun å fylle ut én søknad, og vi videreformidler deretter denne til bankene. Eventuelle lånetilbud kan enkelt sammenlignes, slik at du finner det beste lånet for deg.
Få hjelp til refinansiering av gjeld!
Gjennomsnittlig gjeld blant nordmenn er på 866 000 kroner. De i aldersgruppen 35 til 66 år er de som har mest gjeld, noe som kan henge sammen med at de ofte har boliglån.
Du får oversikt over all usikret gjeld dersom du logger inn hos Gjeldsregisteret. Der vil du blant annet se rammekreditter og forbrukslån.
Dersom du har gjeldsproblemer, finnes det mange tiltak som kan vurderes – inkludert rådgivning hos NAV (gratis), refinansiering og frivillig gjeldsordning.
Den alminnelige foreldelsesfristen på pengekrav (fakturaer) er 3 år, dersom den du skylder penger ikke setter i gang innkreving av pengene.
.svg){kind=icon}
