Begrepet gjeldsgrad er kanskje ukjent for mange, men brukes aktivt både av banker og kredittselskaper. Det vil være en god idé å sette seg inn i hva begrepet betyr, og hvordan det brukes. Det er gjeldsgraden som forteller om du er kredittverdig eller ikke, og i hvilken grad økonomien din tåler lån og kreditter.
Gjeldsgrad er et tall som angir forholdet mellom inntekten din og gjelden du har. Det finnes to måter å beregne gjeldsgrad på:
Jo lavere tall du får ved beregning av gjeldsgrad, desto bedre. Det er satt en øvre grense på gjeldsgrad 5, blant annet for å kunne få boliglån. Det betyr at den totale gjelden din ikke kan være høyere enn 5 ganger inntekten din.
Bankene må forholde seg til boliglånsforskriften når de tilbyr boliglån. Forskriften sier at et boliglån ikke kan være høyere enn 5 ganger inntekten din, og helst lavere. Dermed har normalt ikke bankene mulighet til å gi boliglån som overstiger 5 ganger inntekten din.
Når bankene vurderer en søknad om boliglån, og beregner gjeldsgraden din, legges all gjeld du har inn i formelen. Det vil si alt fra kredittkortgjeld til studielån. Det samme gjelder årsinntekten. Derfor er det viktig å oppgi alle inntekter man har, små og store. Har du mye gjeld og en gjennomsnittlig årsinntekt, vil det påvirke lånesummen. Er årsinntekten din for eksempel på 500 000 kroner og du ikke har gjeld, kan du låne maksimalt 2 500 000 kroner. Har du en samlet gjeld på, for eksempel, 250 000 kroner, vil boliglånet krympe til 2 250 000 kroner.
Til tross for at det er mulig å få innvilget boliglån på 5 ganger inntekten, opplever mange å få lånetilbud som er lavere enn dette. Finanstilsynet anbefaler å holde seg til en gjeldsgrad på 2,5, som vil si at gjelden ikke skal overstige 2,5 ganger inntekten. Flere banker velger å forholde seg til dette for å minske den økonomiske risikoen. Ønsker du å søke boliglån, kan det være nyttig å forbedre gjeldsgraden din, slik at du har mulighet til å få låne det beløpet du trenger.
Det er selvsagt ikke en fordel å ta opp høye lån, enten det er snakk om forbrukslån eller boliglån. Dessverre er boligmarkedet slik i dag at man må ta opp ganske høye boliglån, og ikke alle boligkjøpere får lån som dekker salgsprisen. Derfor er det en god idé å senke gjeldsgraden. Det krever litt planlegging og økonomisk disiplin, men kan føre til at du får innvilget det boliglånet du trenger. Det er flere måter å senke gjeldsgraden på.
Gjeldsgrad betyr ikke bare noe for boliglån, men spiller inn på enhver kredittsjekk som gjøres på deg. Det omhandler alt fra kjøp på nett med faktura, enkelte abonnementer og forbrukslån. Hver gang noen kredittsjekker deg, vil du få tilsendt hvilke opplysninger som er oppgitt om deg. Opplysningene inneholder ofte både gjeldsgrad 1 og 2. Derfor bør du ha en viss oversikt over hvordan du ligger an i forhold til gjeldsgrad, slik at du blant annet kan få handle på nett med faktura.
Hva er gjeldsgrad?
Gjeldsgrad er et tall som beskriver forholdet mellom gjelden du har og inntekten din. Tallet forteller banker og andre om du er kredittverdig eller ikke.
Hvordan beregne gjeldsgrad?
Gjeldsgraden beregnes etter en fast formel. Din totale gjeld delt på bruttoinntekten din per år (gjeld/inntekt).
Hva er god gjeldsgrad?
Får man ut et lavt tall når gjeldsgrad beregnes, har man en god gjeldsgrad. Generelt sett er en gjeldsgrad under 2 regnet som god.
Hva er høy gjeldsgrad?
En gjeldsgrad på 5 regnes som høy, og er samtidig den maksimale gjeldsgraden for å få innvilget et boliglån.
.svg){kind=icon}
