Når du kikker på boligannonser vil du se at ulike boliger kan ha ulike eierformer. Sistnevnte sier noe om din råderett over eiendommen og hvordan den kan disponeres. Ser vi for eksempel på selveier vs. andel, kan din rett til å leie ut boligen påvirkes av eierform.
Her forklarer vi forskjellen på en andelsleilighet vs. selveierbolig, og ser nærmere på hva som faktisk lønner seg.
Som selveier av bolig eier du hele boligen din selv, og disponerer den fritt. Dette innebærer blant annet at du kan leie ut eller selge eiendommen etter eget ønske. Du kan pusse opp eller pantsette boligen din uten å måtte be noen om tillatelse.
Vi skiller gjerne mellom eierseksjonsboliger og selveier av rekkehus eller eneboliger. Sistnevnte kategori innebærer at du kjøper en eiendom med tilhørende gårds- og bruksnummer. Du eier da både boligen og tomten den står på.
Med en eierseksjonsbolig er du normalt sett medeier i et sameie. Når du kjøper en selveierleilighet, har du enerett til den aktuelle eierseksjonen. Du eier selve boligen, samt eventuell parkeringsplass og bod, mens fellesarealer som uteareal og trappeoppgang eies i fellesskap med øvrige beboere.
Når du kjøper bolig i et borettslag, er det snakk om en andelsbolig eller andelsleilighet. Et borettslag er et boligselskap som eies av beboerne, og alle beboere har enerett på bruk av sine boliger. Rent teknisk har du imidlertid kjøpt en andel i det aktuelle borettslaget.
Med en andelsleilighet må du forholde deg til reglene og vedtektene som er satt av borettslaget. Det kan for eksempel foreligge restriksjoner for hvorvidt du kan leie ut boligen, ha husdyr eller foreta endringer på bygget.
En såkalt aksjeleilighet har også andel som eierform. Her kjøper du en aksje, og denne vil gi deg bruksrett til boligen. I 2005 ble det forbudt å opprette nye boligaksjeselskap, men de som allerede eksisterte kunne fortsette. Ellers er det mange likhetstrekk med borettslag.
Det er forskjell på andel og selveier når det kommer til kostnader. Som selveier har du selv ansvar for å betale utgifter i form av vedlikeholdskostnader, kommunale utgifter og boligforsikring.
En av fordelene ved å eie en andelsleilighet i et borettslag, er at du kan forvente lavere omkostninger ved kjøp av bolig. Du trenger ikke å betale dokumentavgift, en avgift som utgjør 2,5 % av kjøpesummen for selveiere.
Når du eier en andelsleilighet, må du imidlertid være klar over eventuell fellesgjeld borettslaget har. Dette lånet vil regnes som en del av kjøpesummen når banken skal beregne lånet ditt.
Foruten nedbetaling av din andel av fellesgjelden (avdrag og renter), kan det være fellesutgifter som må betales. Sistnevnte inkluderer typisk bygningsforsikring, kommunale avgifter, vedlikeholdskostnader og strøm til fellesområder.
Det finnes altså flere økonomiske forskjeller ved kjøp av selveier vs. andel. Hva som lønner seg, avhenger av det totale regnestykket.
Så, har en andelsleilighet noen påfallende ulemper? Kjøper du en andel i et borettslag kan du ende opp med lave fellesutgifter og fellesgjeld, men det kan også være snakk om betydelige månedsbeløp. Husk også på at kostnadene kan øke, for eksempel om borettslaget bestemmer at alle boligene skal bytte tak, vinduer eller pusse opp badene.
Husk likevel på at mange av kostnadene du betaler i form av fellesgjeld, er utgifter du likevel må ut med som selveier. Forskjellen er at du som selveier har mulighet for å utsette (eller droppe) nødvendig vedlikehold om ønskelig. Dette kan betraktes som en fordel om du ønsker valgfrihet.
Som selveier kan du også velge å leie ut boligen, noe som kan sikre deg leieinntekter. Skal du leie ut en borettslagsleilighet, må du først få tillatelse til dette av borettslagets styre.
I praksis er det liten forskjell på selveier og andel som eierform. Har du et ønske om å kunne leie ut eiendommen, vil kanskje en selveierbolig passe deg best. Dette kan også være det beste valget om du vil ta opp rammelån på boligen i fremtiden. Det er noe enklere å gjøre dette med en selveierbolig enn en andelsbolig.
Hvorvidt du bør velge selveier eller andel avhenger også av tidsperspektiv, altså hvor lenge du planlegger å bo i boligen. Har du kort tidshorisont og skal flytte etter et år eller to, kan dokumentavgiften du betaler som selveier spise opp noe av gevinsten. I så fall kan en andelsleilighet være et bedre valg.
Vurderer du en andelsleilighet i et borettslag, er det samtidig viktig å tenke over fellesgjeld. I noen borettslag er fellesgjelden veldig høy, og med dyre lånekostnader. Dette kan utgjøre en betydelig ekstrakostnad hver måned.
De samme vurderingene gjelder om valget står mellom aksjeleilighet vs. selveier. Med en aksjeleilighet kan det være begrensninger med tanke på utleie. Det er heller ingen dokumentavgift, og ofte vil det være snakk om fellesgjeld.
Enten du ender opp med å kjøpe en selveier- eller andelsleilighet, vil du sannsynligvis måtte finansiere kjøpet med et boliglån. Rentekostnadene på boliglånet ditt kan utgjøre en betydelig sum hver måned. Ved å forhandle ned renten kan du spare mye penger.
Zensum hjelper deg med å konkurranseutsette lånet ditt, og lar deg enkelt sammenligne boliglån fra ulike banker. Finn det beste lånet for deg!
Størrelsen på fellesgjelden i et borettslag kan påvirke hvor mye du får i lån. Av den grunn kan det være enklere å få lånet du ønsker om du velger en selveier- fremfor andelsleilighet.
Som selveier må du betale en særavgift til staten som kalles for dokumentavgift. Denne er på 2,5 % av kjøpesummen. Dette slipper du om du kjøper en andelsleilighet.
Dette kan variere fra situasjon til situasjon. En selveierbolig kan nok være enklere å få solgt enn en andelsleilighet, dersom sistnevnte har høy fellesgjeld.
Kjøper du en andelsbolig, eier du i praksis en andel av borettslaget og får rett til å disponere en spesifikk bolig der. Det er imidlertid borettslaget som eier tomten og eiendommen.
.svg){kind=icon}
