Her finner du alt du trenger å vite om dokumentavgift, hva den er, hvem som skal betale den, regler for fritak og hvordan du betaler den. Visste du at det finnes en rekke unntak for dokumentavgiften? Følg våre råd slik at du unngår de vanligste fellene.
Dokumentavgiften er en avgift på omsetning av eiendom. Avgiften må betales når fast eiendom overføres fra en eier til en annen, som for eksempel ved salg og kjøp av bolig. Avgiften går til staten. De fleste land i Europa har en slik avgift.
Som regel er avgiften knyttet til tinglysing av et skjøte, men det kan også kreves dokumentavgift ved tinglysing av andre dokumenter som overfører eiendomsrett fra en part til en annen. Eksempler er arealoverføring, hjemmelserklæring ved arv eller festekontrakt for en festet tomt med bygninger.
Dokumentavgiften oppstår når skjøtet, eller visse andre dokumenter, tinglyses. Dokumentavgiften er altså en avgift knyttet til tinglysingen, ikke selve eiendomsoverdragelsen.
Her er noen eksempler på hendelser som utløser dokumentavgift:
Dokumentavgiften skal betales ved alle overføringer av eiendomsrett. Partene står fritt til å velge om det er kjøper eller selger som skal betale avgiften. Det er imidlertid mest vanlig at kjøper belastes for dokumentavgiften, og avgiften regnes derfor som en av omkostningene ved boligkjøp.
Å tinglyse er i utgangspunktet frivillig. Du kan la være å tinglyse dokumentene og slik slippe dokumentavgiften. Det er imidlertid viktig å være klar over at dersom du ikke tinglyser, vil det ikke registreres et eierskifte i grunnboken, og da eier du i prinsippet ikke eiendommen.
De fleste må ta opp boliglån i en bank for å finansiere kjøp av eiendom. Da vil banken kreve at låntaker har eiendomsrett til boligen som stilles som pant for lånet. Dersom den tidligere eieren skulle få økonomiske problemer, kan man i ytterste konsekvens risikere å miste eiendommen dersom man offisielt ikke er registrert som eier. Videre er det praktisk å tinglyse for å ha de riktige opplysningene til skatteoppgjøret.
Det er altså mulig å unngå dokumentavgift, men det medfører en betydelig risiko.
Selv om hovedregelen er at dokumentavgift skal betales ved alle overføringer av eiendom, finnes det en rekke unntak:
Dersom du mener at du kan ha krav på fritak fra dokumentavgiften må dette kravet skrives i skjøtet.
Det er Stortinget som bestemmer prisen på dokumentavgiften og denne fastsettes årlig.
I dag (2022) er dokumentavgiften på 2,5 % av verdien på det tidspunktet overdragelsen tinglyses. Verdien er som regel kjøpesummen. Dersom du kjøper en bolig eller en eiendom for 2 millioner kroner, må en dokumentavgift på 50 000 kroner betales i tillegg til kjøpsprisen. Minstebeløpet er på 250 kroner og grunnlaget for avgiften skal rundes nedover til nærmeste 1 000 kroner. Den norske avgiften er ikke spesielt høy sammenlignet med andre land.
I tillegg til dokumentavgiften kommer et tinglysingsgebyr som ligger rundt 600 kroner per tinglyste dokument. Den endelige prisen avhenger av hvilken metode som benyttes for innsending. Elektronisk innsending er litt billigere enn papirbasert innsending av dokumenter. Tinglysingsgebyret skal dekke behandlingen av tinglysingen som foregår hos Kartverket. Se også: Omkostninger ved salg av bolig.
Du kan få hjelp av megleren og banken til at ordne papirarbeidet knyttet til dokumentavgiften, eller du kan gjøre det selv.
Dersom du bruker en eiendomsmegler når du skal kjøpe og selge bolig eller annen eiendom, vil megleren og banken hjelpe deg med det praktiske rundt dokumentavgiften. Det er vanlig å signere på fullmakter fra banken som gir banken tillatelse til å overføre pengene for deg. Eiendsomsmeglere har som regel avtaler med Kartverket og sender inn skjøtet elektronisk på kjøperens vegne. Eiendomsmeglere skal også ha forsikringer som dekker eventuelle feil som kan oppstå i løpet av denne prosessen.
Dersom du ikke benytter megler ved kjøp og salg av eiendom kan du ordne med dokumentavgiften selv. Dette gjelder også når du arver eller på annen måte skal overføre eiendomsretten til en ny eier. Prosedyren er som følger:
Ved kjøp og salg av eiendom kan det være både kjøper og selger som betaler dokumentavgiften. Dette avtales av partene seg imellom. Det er imidlertid mest vanlig at kjøper betaler.
Dokumentavgiften er for tiden på 2,5 % (år 2022). Dokumentavgiften skal betales på grunnlag av markedsverdien til eiendommen. Avgiften fastsettes politisk, og kan derfor endre seg.
Alle nødvendige papirer sendes til Kartverket. Eiendomsmegleren ordner normalt dette. Om du ikke benytter megler, må du selv sende signerte dokumenter til Kartverket som vil sende en faktura.
Hovedregelen er at det skal betales dokumentavgift på alle overdragelser av eiendom, men det finnes en rekke unntak. Krav om fritak fra dokumentavgiften må skrives i skjøtet.
.svg){kind=icon}
